Har vi glemt røttene våre?
Kalenderen viser august 2024. I løpet av en arbeidsuke så treffer jeg mange mennesker, like som ulike. I fellesskap har alle med seg noe i "sekken". Jeg snakker om sekken med livshistorien som har gitt erfaringer, motgang og medgang. Når jeg i møte med mennesker kartlegger ernæring og relasjon til kosthold, så opplever jeg at mange av disse menneskene bærer med seg skam, vonde følelser og forvirring tilknytt det.
Steg en i møtet med menneskene er å sette ord på hva som er vanskelig. Hva har preget lommen i sekken som handler om kosthold? Vi vet i dag at oppvekstsvilkår og miljøfaktorer har en stor betydning for ernæringsstatusen en har som voksen. Å utforske relasjonen fra røtter til nå tid er ofte avgjørende for å komme dypt nok i lommen på sekken.
"Jeg har prøvd det meste. Sist uke fastet jeg. Jeg hørte på en podkast at det var bra. Men ingenting skjer med vekta. Forbrenningen min er nok ødelagt." Dette er en av flere setninger som går igjen i møtet mellom meg som veileder og mennesket i stolen. Det mennesket som er sliten av den evige kampen mot kostholdet og eget kroppsbilde og velvære. Som stadig føler seg sliten og forvirret av "jungelen" der ute med informasjon, tips og råd på veien til en bedre livsstil. Med lav energi på konto og "desperat" søken etter lykken, prøves det ut ulike dietter og trender i et siste krampe trekk. Forventningene stiger. Noe kjennes bedre ut, men lykken varer ikke lenge. Det blir for vanskelig å holde dietten/trenden over tid i hverdagen som krever sitt.
Siden 2017 har jeg jobbet som veileder i trening og ernæring. Syv fantastiske år med et fjell av læring, i møte med andre mennesker. Min egen sekk har fått et større perspektiv, ydmykhet og forståelse for relasjon til kosthold i møte med andre. Det som i mindre grad har forandret seg på disse årene er kostholds teorien og myndighetenes anbefalinger til folket. Men hvem leser vel så mye på nettsidene til Helsedirektoratet? Er de synlige nok? Reklamene som opptar oss er oftest basert på hva som er på tilbud i butikkene, da økonomi og levevilkår i et dyrt velstands Norge med svak krone og høye renter utfordre de fleste.
Røttene våre med husmannskost er i større grad blitt byttet ut med hurtigmat og produkter på butikken som kan sørge for et energi hopp, før neste gjøremål står på listen. Stress, tidsnød og sultne mager som treffes på butikken etter jobb med "samme hva det er, så lenge det er billig og går raskt". Dette gjelder selvsagt ikke alle og kan skje den beste inn i mellom. Men som kostholdsveileder reflekterer jeg ofte over om vi har mistet kontakten med røttene våre? Trender og dietter har gjort mange redde for å spise det som vår forfedre har dyrket og overlevd på i mange tusen år. Å nå skal det heller ikke spises når kroppen er sulten, i dietter som faste. Det strider i mot fornuften i det å ha tillitt til kroppen og systemet som er laget for å gi oss beskjed om hva som må til for å fungere. Ikke minst overleve.
Kosthold bør ikke bare handle om noe som skal prosesseres og få hjulene til å gå rundt. Det bør handle mer om glede, energi og velvære. Kosthold er 70% av jobben i en livsstilsendring. Og i det så bør det ikke ligge noen føringer for hvordan mennesker skal forandre på hele livet for å få til en god relasjon til kosthold. Men heller hvordan en kan invitere kostholdet inn i livet. En relasjon som du skal leve med, ikke for!